Intervju med Thet Naing

Presentasjon
Dette intervjuet er gjort med Thet Naing (36), en flyktning fra Burma. Han er fra en landsby, kalt Myanmya i Ayawadee regionionen. Han er en burmesisk buddhist, og kom til Norge for nesten 2 år siden. Hans kone kom 8 måneder senere, og han bor sammen med sin familie i Harstad kommune. Før ankomst til Norge deltok Naing i Kulturorienteringsprogrammet (KO). Han fant det meget nyttig og sier at KO forberedte ham godt til å tilpasse seg det norske samfunnet.

Livet som flyktning

Kom du alene til landet, eller sammen med familien?
Jeg kom alene. Det var fordi da UDI kalte oss inn til intervju var min kones foreldre syke. På grunn av dette kunne min kone ikke komme sammen med meg. Men det var ikke noe problem. Da jeg kom til Norge snakket jeg med min kontaktperson i min kommune. De hjalp meg med å få min kone hit, og prosessen tok bare 8 måneder. Når familien min kom fikk jeg mer sosial og økonomisk støtte fra kommunen. For eksempel fikk jeg 35.000 kroner til å kjøpe nødvendige ting til hjemmet. Jeg brukte penger til å kjøpe PC, TV og andre møbler. Men støtten varierer i ulike kommuner. Enkelte kommuner gir ikke penger, men de ordner hjemmet før du ankommer. Men hvis du har behov for noe kan du alltid spørre om din kommune kan hjelpe deg.

Har du stått overfor noen problemer når du var i transittland?
Jeg var i Thailand og Malaysia. Som burmesisk statsborger opplevde vi en svært vanskelig tid. Vi fikk ikke humanitær hjelp, verken fra Norge eller Malaysia.

Fikk du velge å komme til Norge etter UNHCR ordningen?
Jeg fikk ikke velge å komme til Norge, men UNHCR ordnet det for oss. Det kan være forskjell mellom FN offiserer og avdelinger, men min erfaring er at når UNHCR velger et land for oss så må vi godta det. Hvis man nekter en gjenbosetting må man vente i 2 til 3 år for at saken skal behandles på nytt. Det er ulike problemstillinger man kan stå overfor. Noen flyktninger skulle bli sendt til USA eller Australia, men da de ikke tilfredstilte de nødvendige medisinske kravene ble de sendt til et annet land.

Om Norge

Hva syntes du om Norge før du kom hit? Hva føler du når du nå er her?
Jeg hadde ikke lyst til å komme hit. Når UNHCR fortalte meg at jeg måtte dra til Norge var jeg ikke glad i det hele tatt. Jeg visste at det er et rikt land, men det var ikke populært blant oss, slik som USA eller Australia. Men, etter at jeg kom til Norge, la jeg merke til at Norge er mye bedre enn jeg trodde.

Etter min mening er norske folk ærlige, høflige, tålmodige og hjelpsomme. Det er det jeg ser på utsiden, men jeg vet ikke om det er virkeligheten eller bare førsteinntrykket. Jeg er jo fortsatt ny i Norge.

En ting er jeg sikker på. De er svært tålmodige og hjelpsomme for oss ”nykommere”. I tillegg la jeg merke til at de ikke diskriminerer folk. De behandler burmesere, somaliere, afghanere og andre utlendinger likt. Det er ingen diskriminering på grunnlag av hudfarge, religion eller utdanning.

Jeg føler at Norge er et trygt og rolig sted, som et ”paradis”.

Har du problemer på grunn av det norske været? Er det forskjellig fra hjemlandet?
Når jeg først kom hit, så jeg bare hvit farge overalt. Jeg følte at jeg var i en snøhule. Det er god oppvarming og varmt inne. Men når jeg går ut får jeg problemer, men snøen og isen varer ikke evig. Etter 3 måneder så jeg Norge som et annet sted. Det ble grønt, og begynte å blomstre overalt. Da følte jeg det var godt å være i Norge. I min egen erfaring er været ikke så ille, det likner været i Korea.

Jeg anbefaler alle som kommer til Norge å investere i å kjøpe gode sko. Hvis du ikke har gode sko eller støvler fryser du på beina. Dette kan gå ut over helsa. Jeg anbefaler å ta vare på helsa om vinteren.

Kulturorienteringsprogrammet (KO)

Før du kommer til Norge, fikk du KO opplæring, og føler du det var nyttig for deg?
Ja, det er veldig viktig med opplæring, og nyttig for oss. Da vi kom til Norge var alt nytt for oss. Vi følte det som at vi kunne en del ting siden vi har lært om Norge i KO klassen vår. Det har hjulpet oss mye med å tilpasse oss i samfunnet. Noen ganger når jeg har et problem eller det er noe jeg ikke forstår, prøver jeg å finne svar i KO-studenthåndboken og min notatbok.

Livet i Norge

Hva gjør du i Norge? Arbeider du eller tar du språkopplæring?
Jeg fulgte norsk lov, og lærte språk i 2 år. Jeg var i introduksjonsprogrammet i et år. Etter det tok jeg grunnskoleutdanning. Dette er grunnleggende opplæring, men jeg måtte ta 5 vanskelige fag. Undervisningen var på norsk, men kanskje det er annerledes i andre kommuner.

I Norge er 99 prosent av befolkningen utdannet. Alle har like rettigheter til utdanning. De har forskjellige yrker og får lønn avhengig av utdanning. I det minste bør man ha en yrkesutdannelse fordi uten utdanning er det vanskelig å finne jobb i Norge. Ufaglærte personer får kanskje jobb kun i renholdingsbransjen.

Religion
Har du hatt problem på grunn av din religion i Norge? Har du god kontakt med folk rundt deg?
De fleste vet at Norge er et kristent land og at mange norske er kristne I virkeligheten er det også mange mennesker som er registrerte medlemmer av den human etiske organisasjonen i Norge. Du står fritt til å velge religion, og vi har rett til å praktisere vår religion på samme måte som i Burma.

Vi føler oss trygge i Norge. Jeg føler at vår levestandard har blitt mye bedre enn da jeg levde som flyktning.

Da jeg bodde som flyktning i Thailand og Malaysia var jeg nærmere mitt hjemland geografisk, men jeg ikke kunne ha kontakt med foreldrene mine på grunn av sikkerhet og dårlig økonomi. Nå er jeg i Norge svært langt fra Burma, men jeg bruker internett og telefon til å ta kontakt med foreldrene mine, og andre slektninger. Noen ganger kan jeg også sende penger til dem. I Norge kan også alle bruke internett.

Mat

Kan du finne din tradisjonelle mat i Norge?
Her i Norge er alt svært kostbart. Månedlige kostnader for familien min er veldig høy. Hvis vi omregner utgiftene i burmesisk valuta vil det være for høyt, men vi har inntekt som dekker utgiftene.

Vi lever i et flerkulturelt samfunn. Her bor det mange asiatere fra Filippinene, Thailand, og Afghanistan. Vi kan kjøpe alle typer asiatiske matvarer. For eksempel er det mulig å kjøpe tørrfisk eller fisk marinert i krydder som er vår tradisjonelle mat.

Norske myndigheter kontrollerer alle matvarene i butikkene og påser at bare hygienisk mat blir solgt. Det er trygt å kjøpe mat fra butikkene.

Norge er ikke et landbruksproduserende land, men de importer mat fra forskjellige land.

Vil du returnere til hjemlandet hvis det skjer en endring i Burma?
Hvis situasjonen i Burma blir som det er skrevet i vår nasjonalsang ”fred, rettferdighet, likhet og frihet”, vil jeg dra tilbake til hjemlandet umiddelbart.

Her har vi fått materielle goder, men vi er ikke helt fornøyde på grunn av kulturforskjellen. Vår kultur er basert på vår buddhistiske religion, og den er forskjellig fra vestlige kulturer.
Vi kom her på grunn av den vanskelige politiske situasjonen i Burma, men våre foreldre og slekt lever fremdeles i mitt hjemland.

Til den nykommende

Hva vil du si til flyktningene som skal komme til Norge?
Jeg vil si noe spesielt til burmesiske flyktninger som kommer fra Malaysia. Ved hjelp av UNHCR fikk vi flyktningestatus og ble gjenbosatt i Norge som et tredje land. Det er mange organisasjoner som jobber for burmesiske flyktninger her i Norge. Enkelte av organisasjonene er godt etablert og har tilknytning til store organisasjoner. Dermed får disse organisasjonene gode muligheter for å hjelpe flyktinger tilknyttet dem. Organisasjonene som ikke har slike forbindelser, har ingen mulighet til å hjelpe de flyktninger som er tilknyttet disse organisasjonene. Mitt ønske er å samle alle burmesiske etniske grupper til å lage en ny organisasjon som representerer alle flyktninger fra Burma.

Når det gjelder kultur, legger man i Norge vekt på likestilling. Noen vil hevde at norsk kultur er åpen og moderne, men etter min oppfatning er det ikke alltid slik. Det finnes for eksempel ”kvinnegrupper” som er dannet for å hjelpe innvandrerkvinner. Burmesiske kvinner deltar i deres aktiviteter, fordi kvinnene har ingen erfaring med å delta i slike aktiviteter. Her lærer våre kvinner om likestilling og menneskerettigheter. Dette forandrer burmesiske kvinners syn, og de lytter ikke til sine ektemenn. I en burmesisk familie tjener menn penger og er ansvarlig for alt utenfor hjemmet. De tenker på framtiden for familien. Generelt sitter kvinner hjemme og passer på familien. Dette betyr ikke at burmesisk kultur er dårlig, men annerledes. Derfor bør kvinner forsøke å finne et kompromiss mellom disse to kulturene, det er svært viktig. Likestilling er et fint ord, men i praksis må en følge sin egen kultur så vel som norsk kultur.