|
|

Kulturorientering for flyktninger i
Kuala Lumpur
Malaysia, 21. oktober - 16. november 2007
Informasjon fra kurslederne Nam Lammy og Myat H. K. Munthe

Nam Lammy |

Myat Munthe |
145 familier ble akseptert for
gjenbosetting i Norge som overføringsflyktninger på bakgrunn av UDIs
besøk til Malaysia i september 2007. De fleste av disse flyktningene
kommer fra Myanmar (Burma). I tillegg kommer noen flyktninger fra Irak,
Palestina, Somalia og Sri Lanka.
Kulturorientering for
overføringsflyktninger før avreise til Norge skal gjøre integreringen i
det norske samfunnet lettere for flyktningene. I løpet av perioden 21.
oktober – 16. november 2007 ble det holdt 4-5-dagers kulturorientering
for 7 grupper med voksne (totalt 190 voksne), og 2-dagers
kulturorientering for 2 grupper med barn (totalt 18 barn). De to
kurslederne som holdt kulturorienteringen på vegne av IOM var Nam Lammy
med bakgrunn fra Vietnam og Norge, og Myat H. K. Munthe med bakgrunn fra
Myanmar og Norge.
Majoriteten av kursdetakerne var fra den
etniske gruppen Chin i Myanmar. De fleste av deltakerne var i
aldersgruppen 15-42 år. Deltakerne bestod av 62% menn og 38% kvinner.
De fleste av flyktningene fra Myanmar har
bodd illegalt i Kuala Lumpur i 2-3 år. Følgende er en beskrivelse av
flyktningenes situasjon i Malaysia basert på Nam Lammys gjenfortellinger
etter oppholdet i Malaysia.
Situasjonen for flyktningene i
Malysia
Selv om flyktningene som oppholder seg i
Malaysia er akseptert som flyktninger av FNs høykommisær for flyktninger
(UNHCR), har de ingen rettigheter der. Barna har ikke kunnet gått på
skole, flyktningene har ikke lov til å arbeide, og de har ikke hatt
tilgang til medisinske eller andre grunnleggende tjenester som vanlige
Malaysiske borgere har.
Boforholdene for flyktningene er ikke
gode. Vanligvis leier 14-18 flyktninger 2-3 roms leiligheter sammen.
Ofte er det kun et fåtall av disse som har arbeid, og hvis de har arbeid
er det illegalt. De få som har en inntekt, forsørger de andre beboerne.
Som oftest består arbeidet i å vaske i restauranter eid av indere,
kinesere eller malaysere. Arbeidet er ikke permanent, men avhenger av
når restauranteierne har behov for dem. Arbeidstiden består ofte av
10-timers dager 6 dager i uka, og lønningene er lave.
Mesteparten av barna blir holdt innendørs
av sikkerhetsmessige grunner. Alle vet, innkludert barna, at de illegale
flyktningene når som helst kan bli arrestert av immigrasjonspolitiet
under ID/pass-kontroll. ID-kort utstedt av UNHCR er ikke akseptert av
immigrasjonspolitiet. Hvis politiet kommer for å kontrollere stedene der
flyktningene bor, hopper ofte flyktningene ut av vinduene og løper for
livet. Etter at politiet har forlatt leiligheten, kan flyktningene
returnere for å pakke sammen sakene sine og ta med seg barna på flukt
for å finne et nytt og sikrere bosted. Hvis flyktningene blir arrestert,
blir de ofte satt i fengsel i et par måneder, og hvis UNHCR ikke lykkes
i å få dem ut av fengslet, blir de sendt tilbake til grensen mellom
Myanmar og Malaysia/Thailand. Amnesty Internationals rapporter fra 2007
informerer om unødvendig bruk av tvang og mishandling under leting etter
og arrestasjon av illegale flyktninger. Flere hundre skal blant annet ha
blitt pisket etter å ha blitt funnet skyldige i å være ulovlige
immigranter i landet.
Kulturorienteringens innhold
IOMs kulturorienteringsprogram er interaktivt.
Det vil si at for å maksimere læringsprosessen er kurset basert på ulike
typer læringsmateriale med vekt på aktiv deltakelse i gruppene. Ved
siden av muntlig presentasjoner fra kursledernes side, inkluderer kurset
gruppearbeid, rollespill, diskusjoner, sammenlikninger og presentasjon i
form av DVD/CD.
Basert på sin myanmarske bakgrunn og
erfaringer fra norsk kultur, gjennomgikk kurslederen Myat H. K. Munthe
blant annet følgende temaer i løpet av kurset:
- Arbeidsmuligheter i Norge:
Flyktningene ble forklart viktigheten av å
fullføre introduksjonskurset før de skaffet seg arbeid. Munthe
informerte om hvordan en går fram for å få en jobb i Norge. I
sammenlikning med forholdene i Myanmar hvor en er avhengig av venner
og kontakter for å få en jobb, forklarte hun at anskaffelse av jobb
i Norge er ens eget ansvar – ingen er ansvarlig for en. Det ble
informert om at NAV er hovedkontakt for immigranter som har
begrenset med språkkunnskap og arbeidserfaring. Det ble også
informert om at det finnes et spesielt program for
arbeidsrehabilitering.
- Kulturelle forskjeller:
Kurslederen annså dette som et veldig viktig tema fordi hun av
erfaring har sett at folk fra Myanmar ofte får kultursjokk i møte
med den norske kulturen. Spesielle trekk ved norsk kultur som
skiller seg fra den myanmarske ble vektlagt:
- Religion:
I Myanmar har religionen en veldig sentral plass i folks liv, mens
det norske samfunnet er mer og mer sekularisert selv om
Kristendommen er statsreligion.
- Respekt for eldre:
Mens yngre mennesker i Myanmar forventes å respektere og adlyde de
eldre, er likeverd mellom yngre og eldre vektlagt i Norge, og dette
gjelder også i forholdet mellom foreldre og deres barn.
- Det norske velferdssystem:
Det myanmarske samfunn er ikke fundert på velfersprinsipper slik som
i Norge. I Myanmar er det for eksempel ikke vanlig å betale skatt
for å ta ansvar for samfunn og land.
- Utdannelse:
Myanmarer har en oppfatning om at utdannelse kun er for yngre folk
og barn, mens nordmenn ser livet som en lang læringsprosess.
Kulturorienteringen for barn omfattet
følgende temaer:
- Velkommen til Norge
- Skolegang i Norge
- Å være barn i Norge
- Reisen til Norge
Representanter fra den norske ambassaden
i Kuala Lumpur besøkte kursdeltakerne ved to anledninger, blant annet
for å dele ut kursbevisene.

Kursdeltakere mottar kursbevis av
førstesekretær Christian H. Lyster fra den norske ambassaden
|
Kursdeltakernes spørsmål om
Norge
Kursdeltakerne spurte en rekke spørsmål om
Norge og reisen til Norge, hvorav noen er gjengitt nedenfor:
Introduksjonskurset:
- Hvor fort kan vi begynne på
introduksjonsprogrammet for innvandrere?
- Hvis det 2-årige
introduksjonsprogrammet ikke er langt nok, kan vi få mer tid?
- Hvis vi får en jobb etter kun ett år
i introduksjonsprogrammet, kan vi avslutte programmet? Hvis jeg
mister jobben, kan jeg begynne på introduksjonskurset igjen?
- Kan en kvinne som er gravid få
fødselspermisjon fra introduksjonsprgrammet? Hvor lang er denne
fødselspermisjonen? Kan en få introduksjonsstønad når en er hjemme
med baby?
- Er det noen som kan passe barna når
forelderene går på introduksjonskurset? Hva koster det?
Utdannelse og jobb:
- Er det vanskelig å lære norsk?
- Hvor flytende må vi kunne norsk for
å få en job eller delta i et Arbeidsmarkedskurs?
- Jeg har en bachelor-degree. Kan jeg
bruke denne i Norge?
- Hvordan kan jeg studere på
universiteter i Norge?
- Har de flyktningene som har bodd i
Norge i mer enn et år fått seg en jobb? Hvis de har det, hva slags
jobber har de fått?
- Hva slags norsk-kunnskaper har de?
- Hvis vi ikke har noen
universitetsgrader eller vitnemål, vil det bli et problem for oss å
få en jobb?
- Hvis vi ikke kan få jobb i den
kommunen vi bor, kan vi flytte til en annen kommune?
Kommunene:
- Hvor er Bodø kommune, Ålesund
kommune, Egersund kommune, Tine kommune?
- Er ris tilgjengelig i butikkene i
kommunene? Hvor mye koster 1 kg ris?
- Hvis vi har en venn i en annen
kommune, kan vi flytte dit?
- Hvis husleien blir for dyr, kan vi
forsøke å finne et billigere sted i samme kommune? Mister vi
husbank-støtten hvis vi skifter adresse?
Andre spørsmål:
- Jeg har malaysisk kjørekort. Kan
dette brukes i Norge?
- Jeg har irakisk kjørekort. Kan jeg
bruke dette i Norge?
- Kan vi ta med ris-kokeren vår til
Norge?
- Hvis jeg ikke kan finne utgangen til
flyterminalen da jeg er i transitt i Kjøpenhavn, er det noen på
flyplassen som kan hjelpe meg?
- Etter at jeg har mottar mitt
reisebevis eller en form for ID-kort i Norge, er det nødvendig for
meg å søke om visa for å besøke Malaysia?
Spørsmål fra barn:
- Når kan vi starte på skolen?
- Hvordan kan vi bli venner med norske
barn?
- Ettersom vi ikke kan snakke norsk
eller engelsk godt, vil det bli vanskelig for oss å begynne på skole
i Norge? Kan vi få ekstra-undervisning hvis nødvendig?
- Kan vi lære å gå på ski? Er det
vanskelig?

Den norske ambassadøren Arild Braastad på besøk på
kulturorienteringen |
|
|