Kulturorientering for flyktninger i Kuala Lumpur
Malaysia, 21. oktober - 16. november 2007
Informasjon fra kurslederne Nam Lammy og Myat H. K. Munthe


Nam Lammy

Myat Munthe

145 familier ble akseptert for gjenbosetting i Norge som overføringsflyktninger på bakgrunn av UDIs besøk til Malaysia i september 2007. De fleste av disse flyktningene kommer fra Myanmar (Burma). I tillegg kommer noen flyktninger fra Irak, Palestina, Somalia og Sri Lanka.

Kulturorientering for overføringsflyktninger før avreise til Norge skal gjøre integreringen i det norske samfunnet lettere for flyktningene. I løpet av perioden 21. oktober – 16. november 2007 ble det holdt 4-5-dagers kulturorientering for 7 grupper med voksne (totalt 190 voksne), og 2-dagers kulturorientering for 2 grupper med barn (totalt 18 barn). De to kurslederne som holdt kulturorienteringen på vegne av IOM var Nam Lammy med bakgrunn fra Vietnam og Norge, og Myat H. K. Munthe med bakgrunn fra Myanmar og Norge.

Majoriteten av kursdetakerne var fra den etniske gruppen Chin i Myanmar. De fleste av deltakerne var i aldersgruppen 15-42 år. Deltakerne bestod av 62% menn og 38% kvinner.

De fleste av flyktningene fra Myanmar har bodd illegalt i Kuala Lumpur i 2-3 år. Følgende er en beskrivelse av flyktningenes situasjon i Malaysia basert på Nam Lammys gjenfortellinger etter oppholdet i Malaysia.

Situasjonen for flyktningene i Malysia
Selv om flyktningene som oppholder seg i Malaysia er akseptert som flyktninger av FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR), har de ingen rettigheter der. Barna har ikke kunnet gått på skole, flyktningene har ikke lov til å arbeide, og de har ikke hatt tilgang til medisinske eller andre grunnleggende tjenester som vanlige Malaysiske borgere har.

Boforholdene for flyktningene er ikke gode. Vanligvis leier 14-18 flyktninger 2-3 roms leiligheter sammen. Ofte er det kun et fåtall av disse som har arbeid, og hvis de har arbeid er det illegalt. De få som har en inntekt, forsørger de andre beboerne. Som oftest består arbeidet i å vaske i restauranter eid av indere, kinesere eller malaysere. Arbeidet er ikke permanent, men avhenger av når restauranteierne har behov for dem. Arbeidstiden består ofte av 10-timers dager 6 dager i uka, og lønningene er lave.

Mesteparten av barna blir holdt innendørs av sikkerhetsmessige grunner. Alle vet, innkludert barna, at de illegale flyktningene når som helst kan bli arrestert av immigrasjonspolitiet under ID/pass-kontroll. ID-kort utstedt av UNHCR er ikke akseptert av immigrasjonspolitiet. Hvis politiet kommer for å kontrollere stedene der flyktningene bor, hopper ofte flyktningene ut av vinduene og løper for livet. Etter at politiet har forlatt leiligheten, kan flyktningene returnere for å pakke sammen sakene sine og ta med seg barna på flukt for å finne et nytt og sikrere bosted. Hvis flyktningene blir arrestert, blir de ofte satt i fengsel i et par måneder, og hvis UNHCR ikke lykkes i å få dem ut av fengslet, blir de sendt tilbake til grensen mellom Myanmar og Malaysia/Thailand. Amnesty Internationals rapporter fra 2007 informerer om unødvendig bruk av tvang og mishandling under leting etter og arrestasjon av illegale flyktninger. Flere hundre skal blant annet ha blitt pisket etter å ha blitt funnet skyldige i å være ulovlige immigranter i landet.

Kulturorienteringens innhold
IOMs kulturorienteringsprogram er interaktivt. Det vil si at for å maksimere læringsprosessen er kurset basert på ulike typer læringsmateriale med vekt på aktiv deltakelse i gruppene. Ved siden av muntlig presentasjoner fra kursledernes side, inkluderer kurset gruppearbeid, rollespill, diskusjoner, sammenlikninger og presentasjon i form av DVD/CD.

Basert på sin myanmarske bakgrunn og erfaringer fra norsk kultur, gjennomgikk kurslederen Myat H. K. Munthe blant annet følgende temaer i løpet av kurset:

  • Arbeidsmuligheter i Norge: Flyktningene ble forklart viktigheten av å fullføre introduksjonskurset før de skaffet seg arbeid. Munthe informerte om hvordan en går fram for å få en jobb i Norge. I sammenlikning med forholdene i Myanmar hvor en er avhengig av venner og kontakter for å få en jobb, forklarte hun at anskaffelse av jobb i Norge er ens eget ansvar – ingen er ansvarlig for en. Det ble informert om at NAV er hovedkontakt for immigranter som har begrenset med språkkunnskap og arbeidserfaring. Det ble også informert om at det finnes et spesielt program for arbeidsrehabilitering.
      
  • Kulturelle forskjeller: Kurslederen annså dette som et veldig viktig tema fordi hun av erfaring har sett at folk fra Myanmar ofte får kultursjokk i møte med den norske kulturen. Spesielle trekk ved norsk kultur som skiller seg fra den myanmarske ble vektlagt:
      
    - Religion:
    I Myanmar har religionen en veldig sentral plass i folks liv, mens det norske samfunnet er mer og mer sekularisert selv om Kristendommen er statsreligion.
     
    - Respekt for eldre:
    Mens yngre mennesker i Myanmar forventes å respektere og adlyde de eldre, er likeverd mellom yngre og eldre vektlagt i Norge, og dette gjelder også i forholdet mellom foreldre og deres barn.
     
    - Det norske velferdssystem:
    Det myanmarske samfunn er ikke fundert på velfersprinsipper slik som i Norge. I Myanmar er det for eksempel ikke vanlig å betale skatt for å ta ansvar for samfunn og land.
     
    - Utdannelse:
    Myanmarer har en oppfatning om at utdannelse kun er for yngre folk og barn, mens nordmenn ser livet som en lang læringsprosess.

Kulturorienteringen for barn omfattet følgende temaer:

  • Velkommen til Norge
  • Skolegang i Norge
  • Å være barn i Norge
  • Reisen til Norge

Representanter fra den norske ambassaden i Kuala Lumpur besøkte kursdeltakerne ved to anledninger, blant annet for å dele ut kursbevisene.


Kursdeltakere mottar kursbevis av
førstesekretær Christian H. Lyster fra den norske ambassaden

Kursdeltakernes spørsmål om Norge
Kursdeltakerne spurte en rekke spørsmål om Norge og reisen til Norge, hvorav noen er gjengitt nedenfor:

Introduksjonskurset:

  • Hvor fort kan vi begynne på introduksjonsprogrammet for innvandrere?
  • Hvis det 2-årige introduksjonsprogrammet ikke er langt nok, kan vi få mer tid?
  • Hvis vi får en jobb etter kun ett år i introduksjonsprogrammet, kan vi avslutte programmet? Hvis jeg mister jobben, kan jeg begynne på introduksjonskurset igjen?
  • Kan en kvinne som er gravid få fødselspermisjon fra introduksjonsprgrammet? Hvor lang er denne fødselspermisjonen? Kan en få introduksjonsstønad når en er hjemme med baby?
  • Er det noen som kan passe barna når forelderene går på introduksjonskurset? Hva koster det?

Utdannelse og jobb:

  • Er det vanskelig å lære norsk?
  • Hvor flytende må vi kunne norsk for å få en job eller delta i et Arbeidsmarkedskurs?
  • Jeg har en bachelor-degree. Kan jeg bruke denne i Norge?
  • Hvordan kan jeg studere på universiteter i Norge?
  • Har de flyktningene som har bodd i Norge i mer enn et år fått seg en jobb? Hvis de har det, hva slags jobber har de fått?
  • Hva slags norsk-kunnskaper har de?
  • Hvis vi ikke har noen universitetsgrader eller vitnemål, vil det bli et problem for oss å få en jobb?
  • Hvis vi ikke kan få jobb i den kommunen vi bor, kan vi flytte til en annen kommune?

Kommunene:

  • Hvor er Bodø kommune, Ålesund kommune, Egersund kommune, Tine kommune?
  • Er ris tilgjengelig i butikkene i kommunene? Hvor mye koster 1 kg ris?
  • Hvis vi har en venn i en annen kommune, kan vi flytte dit?
  • Hvis husleien blir for dyr, kan vi forsøke å finne et billigere sted i samme kommune? Mister vi husbank-støtten hvis vi skifter adresse?

Andre spørsmål:

  • Jeg har malaysisk kjørekort. Kan dette brukes i Norge?
  • Jeg har irakisk kjørekort. Kan jeg bruke dette i Norge?
  • Kan vi ta med ris-kokeren vår til Norge?
  • Hvis jeg ikke kan finne utgangen til flyterminalen da jeg er i transitt i Kjøpenhavn, er det noen på flyplassen som kan hjelpe meg?
  • Etter at jeg har mottar mitt reisebevis eller en form for ID-kort i Norge, er det nødvendig for meg å søke om visa for å besøke Malaysia?

Spørsmål fra barn:

  • Når kan vi starte på skolen?
  • Hvordan kan vi bli venner med norske barn?
  • Ettersom vi ikke kan snakke norsk eller engelsk godt, vil det bli vanskelig for oss å begynne på skole i Norge? Kan vi få ekstra-undervisning hvis nødvendig?
  • Kan vi lære å gå på ski? Er det vanskelig?

Den norske ambassadøren Arild Braastad på besøk på kulturorienteringen
  
 
  
 
Copyright © 2004 - 2009 IOM. All rights reserved.