Intervju med Devi Charan Chamlagai

Presentasjon

Hvordan introduserer du deg?
Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg er fra Bhutan og er ferdig med videregående skole fra Nepal. Jeg bor sammen med min mor og tre søsken i Alta i Norge.

Hvor i Bhutan er du fra?
Jeg er fra Serbang distriktet i Sør Bhutan.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole?
Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hvor mange år bodde du i flyktningeleir og hvor var den?
Jeg bodde 17 år i flyktningeleir i Jhapa distriktet i Øst Nepal. De første ti månedene bodde jeg i Maidhar flyktningeleiren ved Kankai-elva. Fra februar 1992 til den 3. mai 2008 bodde jeg i Beldagi flyktningeleiren i Nepal.

Kan du fortelle noe mer om deg selv?
Jeg gikk på skolen i flyktningeleiren og ble ferdig med grunnskolen. Deretter studerte jeg på høyere nivå utenfor leiren. Jeg liker å reise og å ha mange venner. Jeg er åpen for nye kulturer og respekterer alle religioner. Selv er jeg hindu.

Livet som flykting

Hvor lenge har du vært i Norge?
Jeg kom til Norge den 8. mai 2008.

Kom du alene?
Jeg kom til Norge sammen med familien min. Jeg har mor, to søstre, og en bror.

Hva var grunnen til at du forlot hjemlandet?
Jeg var liten og vet ikke veldig mye om hvorfor vi måtte forlate landet mitt, Bhutan. Jeg husker da min familie ble jaget ut av hjemmet vårt. De bhutanske myndighetene hadde gitt ordre til oss om å forlate huset vårt. Foreldrene mine nektet det.

En dag kom bhutanske soldater og satte fyr på huset vårt. Foreldrene mine var på jobb. Min lille søster lå i vuggen inne i huset. Jeg sprang inn i huset og reddet søstera mi. Vi ble forbrente. Mine foreldre klarte å bringe oss til sykehuset, men vi fikk ikke behandling.

Faren min ble satt i fengsel av bhutanske soldater da han var ute for å begrave en død kalv. Deretter ble vi kastet ut av sykehuset og ble jaget ut av Bhutan sammen med min mor.

Hvordan opplevde du det da dere flyktet?
Det var smertefullt å bli jaget fra sitt hjem. Jeg og søstera mi hadde store brannsår. Vi gikk i retning mot India gjennom en skog.

Hvordan kom du til Nepal?
Etter å ha forlatt Bhutan prøvde vi i en kort periode å bo skjult i Bagmara i Assam i India. Men de indiske myndighetene tvang oss med makt inn i en lastebil og kjørte oss til Machi bro i grenseområdet mellom India og Nepal. Med stort besvær klarte vi å komme til Maidhar flyktningleiren.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge?
Vi hadde ingen mulighet til å velge. UNHCR – FNs høykommisær for flyktninger og norske myndigheter valgte Norge for oss. IOM - Internasjonal organisasjon for migrasjon ordnet reisen til Norge for oss.

Hvordan var livet ditt som flykting? Hvordan skaffet du deg mat og penger?
Livet i leiren var ikke så verst. Grunnleggende behov var dekket. Jeg fikk skoletilbud som alle andre barn. Det var forskjellige humanitære organisasjoner som delte ut matvarer, kom med helse- og utdanningstilbud, og hjalp oss med å bygge hytter. Likevel var det en del ting som ikke fungerte bra.

Hva måtte du gjøre for å komme til Norge? Hva var fremgangsmåten?
En dag ble min mor invitert til en samtale med en representant fra UNHCR som jobbet i leiren. Plutselig ble alle familiemedlemmene invitert til UNHCRs kontor. Vi ble intervjuet flere ganger. Til slutt ble det sagt at hensikten med intervjuene var gjenbosetting i Norge. UNHCR ga noe informasjon om Norge. Vi godtok tilbudet om å komme til Norge. Nå er vi her.

Hvordan var det å fly til Norge?
Dette var en opplevelse. Den dagen jeg skulle fly fra Kathmandu ble det dårlig vær og flyet kunne ikke lande på flyplassen. Jeg overnattet på et fem-stjerners hotell. Jeg måtte vente 10 timer i transitt i Bahrain. Så kom jeg til Oslo via Frankfurt.

Hva tenkte du om Norge og fremtiden din før du kom til Norge? Hvordan er det nå?
Jeg var veldig usikker på min fremtid siden jeg ikke visste mye om Norge. Jeg fikk informasjon om muligheter for flyktninger kun etter å ha kommet til Norge; at Introduksjonsprogrammet gir en mulighet til å lære språk og samfunnskunnskap før man begynner på skole eller jobb. Det er også forskjellige tekniske kurs man kan være med på.

Du sa at du ikke hadde mulighet til å gå på Kulturorientering (KO), men nå har du truffet mange som gikk gjennom kurset. Hva sier de til deg?
Vi kom til Norge uten å få kulturorientering. De som har kommet til Norge etter å ha fått orienteringen har fått nyttig informasjon og visste hva som ventet dem. De visste om Introduksjonprogrammet, hvordan finne frem til lege og andre nødvendige tjenester. Ikke minst, kunne de hilse på norsk. De visste mye om norsk kultur og historie. Kulturorientering er absolutt nødvendig å gjennomføre før man kommer hit, syns jeg.
 
Livet i Norge

Hva skjedde på flyplassen i Norge? Hvem tok i mot deg i Alta?
I Oslo ble vi mottatt av en representant fra Norsk Folkehjelp. Han kjøpte pizza og brus til oss, og hjalp oss å komme oss på fly videre til Alta. Jeg tok fly til Alta via Tromsø. Da jeg landet i Alta tok det en stund å finne frem til en flyktningkonsulent. Til slutt traff jeg henne sammen med en nepaler.

Hva gjorde du den første uken i Norge? Hva tror du man kan gjøre for å forbedre gjenbosettingsprosessen?
Den første uken følte jeg meg litt ensom. Jeg ble opptatt med helsesjekk, å besøke forskjellige kontorer, og å få informasjon via tolk.

Gjenbosettingsprosessen blir bedre hvis flyktingene får informasjon om land, kultur, språk og hva man kan forvente i det nye landet før man kommer hit. Det kunne vært enda bedre hvis IOM kunne følge med på reisen og være i noen uker sammen med flyktningene her i Norge for å hjelpe til med å finne frem til de praktiske ordingene.

Hvordan er boligen din? Hvordan er den i forhold til i Nepal/Bhutan? Hvor mye betaler du i leie og hvor får du disse pengene fra?
Boligen er bra, ligner på boligene i Nepal og Bhutan, men er mye bedre laget. Vi har det utstyret som er nødvendig, og boligen er behagelig å bo i. Det er seks leiligheter i boligen jeg bor i, og det bor folk fra Afrika der.

Jeg bor i en leilighet. I mitt tilfelle er det trangt i leiligheten siden jeg bor sammen med familien min. Vi er fem i familien og har kun to soverom. Jeg betaler 5.835 kr. i leie og ca 1.500 kr. for strøm i måneden. Jeg går på Introduksjonsprogrammet med mine to søsken, og vi finansierer huseleien fra lønnen som vi får ved å gå på Introduksjonsprogrammet.

Jobber du nå? Hvordan liker du Introduksjonsprogrammet?
Nei, jeg jobber ikke enda. Jeg liker dette programmet bra.

Har du lært seg norsk bra da?
Jeg er ganske god i språket. Jeg gjør mitt beste for å lære norsk, siden det er veldig nytting og viktig å kunne språket.

Hvordan går med familien din? Trives de her i Norge?
Det er veldig kaldt her i Alta. Spesielt for mora mi, hun føler seg veldig kald. Hun er syk og bruker medisin og går til fysioterapeut. Vi bruker mye varme klær for å holde oss varme. Likevel trives familien min bra.

Liker du norsk mat? Hvor ofte lager du norsk mat? Finner du de matvarer som du var vant til å spise før du kom hit?
Ja, jeg liker norsk mat. I begynnelsen smakte den ingenting, men nå lager jeg norsk mat også hjemme hos meg en gang i mellom. Det finnes asiatisk mat her i byen, men for å kjøpe krydder, grønnsaker og olje som vi pleier å bruke, må man vente på en varebil som kommer fra Oslo. Det er slik at det kommer en varebil med asiatisk mat en gang i mellom her i byen.

Hva gjør du og din familie i fritiden?
Vi går på tur, og på besøk. Vi tar kontakt med andre bhutanske flyktinger som bor i et annet land. Om sommeren drar vi på fisketur og konserter.

Hva slags problemer har du fått i Norge? Hvordan takler du dem?
Det er været og språket som gjør det vanskelig for meg i hverdagslivet. Jeg har nå lært litt språk og kan også engelsk, noe som gjør livet enklere. Men, jeg har ikke funnet en løsning på å unngå kulden.

Har du hatt hjemlengsel, og hva gjør du for å unngå hjemlengsel?
Jeg savner slekt og venner. For å unngå hjemlengsel ringer jeg dem, ser film og besøker andre flyktninger og prater om slekt og venner.

Praktiserer du din religion og kultur her i Norge? Har du lært om norsk kultur og norske skikker?
Det er religionsfrihet i Norge. Jeg praktiserer min religion og bruker samme type klær som jeg pleide å bruke før jeg kom hit. Jeg har også lært noe om norsk kultur med tiden. For eksempel det viktig å ringe før man besøker en nordmann.

Hvordan er nordmenn synes du? Tror du de forstår din situasjon?
Min erfaring er at nordmenn er åpne og snille. Det finnes forskjellige folk overalt, da. De er hjelpsomme og veileder oss om nødvendig. De tar ikke initiativ til å bli kjent, men når man begynner en samtale med dem er de ganske sosiale.

Hva er dine fremtidsønsker? Hvor lang tid tror du det tar å oppnå dem?
Jeg har opplevd mye elendighet. Nå tenker jeg mye på fremtiden. Min store drøm er å hjelpe gatebarn og forsørge min familie. Jeg vet det tar lang tid og jeg må jobbe hardt for å oppnå det.

Hva sier du til bhutanske flyktninger i Nepal om din erfaring og om Norge?
Jeg er glad at jeg fikk komme til Alta i Norge. Jeg har det mye bedre her enn i Nepal og i Bhutan. Jeg råder flyktingene til å søke seg til Norge. Dette er et godt land å bo i.